Et ønsket arr
Denne fortellingen er fra hjemlandet, fra da jeg var liten.
En dag blei jeg, brødrene mine og noen fettere lurt til å tro at vi skulle på svømmehallen. Alle ville jo være med så vi tok på oss badetøy og shorts og kom oss inn i minibussen som ble stappfull. Vi trodde vi skulle bade, men minibussen tok oss til sykehuset isteden. Der blei de andre omskjært, men siden jeg var så ung ville ikke legen ta meg inn.
Når man blir omskjært får man masse gaver og sånt, ting du ønsker deg. Og jeg var den eneste som endte opp uten noen ting.
Så en dag kom det en privatlege til nabolaget, dette er ganske normalt i hjemlandet, da. Jeg fikk høre at han var hos noen naboer bortafor, så jeg løp bort dit for å bli omskjært, for å få gaver. Ja, så da ble jeg omskjært som fire-fem åring og har litt arrvev fra det.
Da jeg kom til Norge, var det ikke så normalt å være omskjært, og jeg følte at mange kikka på meg som om de syntes det var spennende. Men da jeg begynte i sjuende klasse, var det faktisk en etnisk norsk gutt om var omskjært. Da følte jeg liksom, det er ikke bare meg. Og etter hvert begynte jeg på ungdomsskolen hvor det var flere utlendinger og det ble mere normalisert. Men det var rart i begynnelsen, de første åra på skolen …