Jævla dumt!
Ja. Nei, vi var på fylla, meg og noen kompiser. Hadde drukket hele natta og så var vi med noen venninner og sånt, og så begynte det å bli ganske seint. Og så, for å komme oss igjennom den kvelden, så skulle vi prøve å fikse noe kokain …
(Han ler litt). Vi hadde snakka med en fra byen på telefonen og han sa at vi skulle komme til et bestemt sted, en blokk. Vi visste jo ikke egentlig at han bodde der, i blokka, men da vi gikk ned dit må han ha sett oss gjennom vinduet.

Tredje etasje
Det stod ingen utenfor, så jeg sendte en melding: «Kommer du, eller? Hva skjer?»
Så ringte han meg: «Nei, jeg kommer ikke.» Vi hadde hatt problemer med han tidligere, skjønner du, og da jeg ringte tidligere på kvelden, visste han ikke at det var oss.
Mens vi snakket, hørte jeg at det ene vinduet hans var åpent, jeg hørte stemmen, det var liksom som et ekko. Han bodde i tredje etasje og vi stod rett under.
«Greit,» sa jeg og la på.
Da snudde kompisen min seg og pekte: «Se opp!»
Og så kikka jeg opp og fikk øye på han typen i vinduet og blei forbanna: Han har fått oss hele veien hit, liksom.
Vi ringte igjen og sa: «Vi ser deg herfra, du har fått oss hele veien hit. Bare kom ned. Du skal få pengene dine, lissom.» For han trodde nok ikke det, han trodde vi bare skulle ta det fra han.
Men han la på uten å svare. Det provoserte alle oss som var der. Vi tenkte: Hva er dette her for no’.
Vi var ganske mange, hadde gått langt for å møte han og så kommer han ikke.

Jernstanga
Kompisen min kastet en murstein på vinduet i tredjeetasje så det ble ødelagt. Og jeg, da, dum og skikkelig full, begynte å klatre oppover veggen mens de andre venta nede. Da jeg kom opp til vinduet hans i tredjeetasjen, så jeg han typen komme inn i rommet med en jernstang i hånda.
Det som var, altså, kompisen min hadde jo knust vinduet, så jeg kutta av nesten halve hånda på skår da jeg kom opp til vinduet og holdt ganske hardt for ikke å falle ned. Og var full i tillegg. Så jeg hadde jo null kontroll.
I hvert fall, jeg ble sjokkert, helt satt ut av å se ham komme med den jernstanga, og så gled taket og jeg falt …, men klarte å snu meg kjapt i lufta, så jeg landa på skuldra og ikke på hodet.
Jeg våkna opp noen timer senere i en ambulansebil og så at det ene kravebeinet mitt stakk ut sånn. (Han demonstrerer med fingeren). Tenkte bare: Hva faen er det her for noe? Jeg sjekket resten av kroppen og så at hele den høyre sida var ødelagt. Armen, da. Noen holdt den stabil.
Dette her var natt til mandag. De kjørte meg ikke til sykehuset, men hjem og sa: «Vi kan ikke operere deg før fredag.»
Så fra mandag til fredag lå jeg på sofaen sånn (han demonstrerer liggestilling) og kunne ikke bevege meg. Jeg kunne ikke snu meg til høyre. Jeg kunne ikke snu meg til venstre. Måtte bli mata. Få hjelp, bært opp hvis jeg skulle på do. Ja,
jeg måtte nesten være på do liggende, lissom. Nei, det er den verste smerten jeg har hatt.

Hjernedød
Og så kom fredagen og de fikk operert meg. Jeg var på sykehuset i en uke fordi jeg fikk masse metallgreier og blei stifta sammen.
Når jeg ser arret i dag, så, ja, altså, det var jo jævla dumt, da. Jeg tenker jo hvor dum jeg var til å tro at jeg kunne klatre opp de etasjene. Jeg hadde drukket i ganske mange timer, så jeg var jo skikkelig full.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart det hvis jeg hadde vært edru en gang. Det var jo helt latterlig, når jeg tenker på det nå. Ganske høyt, liksom … Så nei, jeg føler det er den minste skaden jeg kunne ha fått … Det kunne gått mye, mye verre … Ja, jeg kunne jo blitt hjernedød, da, så det er jo …
Jeg føler at jeg har vært litt mer forsiktig etter det her, altså, for når jeg drikker og sånt no, jeg drikker nesten aldri uten at jeg er inne et sted, da. Så jeg merker jo på det. Nei, det var dumt hele den dagen, egentlig … det var det.
Ja, altså, tusen takk for at jeg fikk fortelle historien.