HVORDAN DREPE EN SOMMERFUGL
Der satt jeg og stirret tomt i veggen. Tankene romsterte i hodet mitt. Jeg klarte ikke å holde fokus på noe. I hendene holder jeg et ark med navnet ditt på. Arket er tårevått. Tårene har sluttet å renne, men sorgen sitter fast i meg. Jeg hadde ikke rikket meg en meter etter at jeg fant arket mens jeg ryddet blant gamle ting. Over navnet var en tegning. Din favoritt. Jeg husker at jeg tegnet den. Det var etter den første hendelsen. Jeg husker at du introduserte meg for prosjektet. Og at vi ble bedre sammen. Det betydde så mye for meg. En sommerfugl.
Alle forsøk på å tenke på noe annet var til ingen nytte. Alt jeg kunne tenke på var henne og alt jeg hadde mistet med henne. Jeg hatet meg selv, hvordan jeg så ut og personligheten min. Jeg var så dum som ikke klarte å se hva jeg hadde. Alle disse tankene dyttet meg ned., dypere og dypere i mørket som jeg kjente på hver dag. Det å sitte der i mørket og ikke klare å føle noe annet enn sorg, ble for mye for meg til slutt.
Jeg fomlet etter en tusj, slik at jeg kunne prøve å unngå å gå det siste skrittet. Jeg satte tusjen inntil huden, men klarte ikke å tegne. For jeg visste at uansett om jeg tegnet den eller ikke så var det ingen som den skulle døpes etter. Ingen som egentlig brydde seg om meg. Jeg hadde lyst til å gråte, men det var umulig. Jeg satt der, med tusjen i hånda. Jeg så ned på prikken den hadde satt fra seg på underarmen min. Rett på et av mange arr som var der fra før av.
Det eneste jeg tenkte på, var at jeg ønsket å føle noe annet, om ikke bare et sekund. Og jeg visste hvordan, selv om jeg samtidig visste at det ikke hjalp etterpå. Men tanken, og trangen, var for sterk. Uten å tenke noe særlig på det, gikk jeg for å hente det jeg trengte. Papir fra badet, kniven fra verktøykassen og en genser fra skapet. Så satte jeg meg ned på senga, fant frem en lighter og steriliserte knivbladet.
Smerten skjøt fra underarmen og tårer presset seg på. Men samtidig følte jeg at munnen min formet seg til et smil. For da følte jeg noe annet enn sorg. Jeg la papiret over såret, slik at det ikke skulle bli noe søl. Jeg tørket av kniven og la tørkepapiret ved siden av arket. De våte flekkene etter tårene hadde tørket.
Etter at såret hadde sluttet å blø, tok jeg på meg genseren. Jeg ville ikke at noen skulle se hva som hadde skjedd. Jeg tok papiret med det størknede blodet og tegningen i lomma, og gikk ut. Jeg gikk til den gamle leirplassen i skogen. Der vi kysset for første gang. Jeg la
tørkepapiret i bålgropen og tente på. Jeg så på tegningen en siste gang. Lyset fra flammene under ga den en ny fasong. Jeg hev arket i bålgropa og satte meg ned. Det var en rar følelse mens jeg så flammene bre seg utover tegningen. Jeg satt der til flammene hadde dødd ut, og følte smerten fra underarmen banke.
«The butterfly Project» er en metode for å unngå selvskading. Det man skal gjøre er å tegne en sommerfugl, med enten pen eller tusj, på området man selvskader, og døpe den etter noen som er glad i deg og ønsker at man skal slutte. Hvis man ikke selvskader og sommerfuglen forsvinner av seg selv, har den overlevd. Hvis man selvskader, dreper man den.